Tørrfisk er usaltet fisk som er naturlig tørket ved hjelp av sol og vind. Dette er en velkjent konserveringsmetode som har vært i bruk siden middelalderen. Utrolig som det høres ut er tørrfisken holdbar i årevis.

Fisken henges i perioden februar/mars til mai. Selv om det er fare for at fisken fryser og blir fos, så henges den på denne tiden av flere grunner. Fos tilfredsstiller ikke kravene til prima kvalitet som etterspørres av italienerne. Fisken henges på vinterstid mens det ennå er snø på bakken under hjellene fordi snøen beskytter fisken mot fluer og andre insekter. Snøen hindrer også det går bakterier i tørrfisken.

I prosessen fra fersk fisk til tørrfisk er det kun vannet som fjernes fra fisken, totalt ca 70% vann. Fisken beholder ferskfiskens gode kvaliteter, bare mer konsentrert. Den inneholder masse proteiner, B-vitaminer, jern og kalsium.

Etter at fisken er tørket og tatt ned fra hjellene blir den kvalitetskontrollert av tørrfiskvrakerne. Finnmarksfisken og Lofotfisken sorteres etter de samme kriterier; prima, sekunda og Afrika. Den største forskjellen er at Lofotfisken benevnes etter marked og utseende.

Det er ikke bare torsk som henges på hjell for å bli til tørrfisk. Det henges også andre fiskesorter, her kan nevnes sei, brosme, hyse og lange.

  • Rundsei sorteres etter størrelsene 20/40, 30/50 og 50/70 cm.
  • Rundbrosme sorteres etter størrelsene 20/50 og 50/70 cm.
  • Rundhyse sorteres etter størrelsene 20/40 og 30/50 cm.